Sluttord

20.mar.2006 @ 14:25:09

Alaska er vanvittig stort. Og jeg har bare sett en bitteliten del av staten, USA's 49'ende stat. De andre statene i USA kalles bare for "the lower 48" når man er i Alaska.

Mange mener at det er i de nordlige områdene, i de arktiske strøkene at man først og kraftigst merker følgene av den globale oppvarmingen. Tidlig vår, varmere vær, mer ekstremt vær og stigende havnivå er noen signaler.

Andre mener at disse signalene er del av en naturlig svingning i klimaet. Ser man utviklingen de siste 1000 år var første del av 1900-tallet det aller kaldeste i denne perioden. På en måte er vi på vei tilbake til normalen.

På den annen side ser vi at temperaturen og havnivået stiger. Og hva er årsaken? Naturlige svingninger eller menneske-skapte problemer?

Uansett vil det som skjer i Alaska med stor sannsynlighet også skje andre steder i verden. Alaska er som tidligere gruvearbeideres kanarifugl. Når fuglen dør bør vi alle komme oss ut. Da er det fare på ferde.

Jeg har besøkt et av de stedene i landet der den globale oppvarmingen har fått dramatiske konsekvenser. På amerikansk kaller man landsbyen for "the poster - child of global warming". Reportasjen kommer på TV2-nyhetene i løpet av neste uke.

Og når det gjelder Iditarod så forsøker nordmennene seg igjen til neste år. Presset på Robert Sørlie, som har vunnet to ganger, er kjempestort. Det blir spennede å se om han klarer å forsvare sine seire i Iditarod 2007. Time will show.

Og så kommer det et eget program på TV2 fra Iditarod 15 april. Der kommer jeg tilbake til Bjørnars innsats.

Takk for meg


No Place Like Nome

15.mar.2006 @ 09:45:09
Det er det det heter; det er ingen steder som Nome. Og det er det helt sikkert ikke. Gullgraverbyen fra over 100 år siden ser fremdeles ut som en gullgraverby. Akkurat nå er det bare is og snø,men byen hadde passet perfekt som kulisser for en western-film. Her er alle ingrediensene man behøver.

imgimgimgimg

Men enda mer spesiell er Scaktolik. Byen ligger på en landtunge med hav på den ene siden og myr på den andre. Akkurat nå er det is på begge sider. En gate med hus på begge sider,ca. 300 meter lang. Den ene veistumpen de har er mindre enn en kilometer lang. Likevel så jeg flere biler. Nå bruker de selvsagt skuteren. Vi ankom byen i strålende solskinn og nesten ikke vind. Sånn har det ikke vært på 30 år,sa de innfødte da vi kom. For her er det alltid vind. Så vi har nok vært heldige.
En annen kystby er Unalakleet,ikke langt unna,men lengre sør. En fiskelandsby der alt liksom var dypfryst fram til sommeren. Alt står stille slik det var da vinteren kom. Nå venter bare aktiviteten på at den skal smelte,slik at de kommer i gang igjen.
43072-36
Tu unger i vinden

Begge bildene er fra vinden i Unalakleet. Bildet oppe til høyre er Schaktolik, og slangelandskapet oppe til venstre er et typisk bilde fra det vi har fløyet over de siste dagene.
Den eneste maten vi får kjøpt er burgere. Dvs. det var en butikk åpen i Unalakleet og her var utvalget meget bra. Alkohol er forbudt de fleste steder. Av gode grunner. Man må derfor planlegge godt. Nå skal jeg ut for å ta i mot Jeff King. Han vinner årets Iditarod. Et løp som setter Alaska på kartet i hele USA. Ihvertfall våkner alle byene vi er innom til liv når Iditarod-sirkuset kommer forbi. Nå er det kaos i Nome, ingen hotellrom å oppdrive, fulle barer (i Nome er alkohol lovlig,veldig lovlig,en del av kulissene rett og slett) og alle fly til og fra byen er fulle. Og kjøre noen steder er meningsløst. Veisystemet stopper rett utenfor byen. Her er det bare fly og skuter som gjelder.
finn-ove

Unalakleet

13.mar.2006 @ 05:14:21
Fett navn. Unalakleet. Her blåser det bestandig. Vi landet med fly i byen. I motvind landet vi nesten som i et helikopter. Vi bare lå på vinden og sank sakte mot bakken. Da vi traff bakken kjørte vi 20 meter før flyet stoppa. Utrolig å sitte i flyet.
Bortsett fra vind er det ellers nesten bare snø og is resten. Det bor 600 mennesker her som lever av å fiske. I dag,når hundeløp-sirkuset er på sitt mest intense,er det Iditarod det meste handler om.
Neste stoppested blir Koyuk.
foh


beklager

12.mar.2006 @ 05:02:49
at jeg ikke klarer å oppdatere bloggen hver dag. Dette er det to årsaker til. For det første så må jeg prioritere Nettavisen og TV2. Og etter dette er jeg relativt blåst. Og så er det sånn at vi er i villmarka der det ikke er internettcafeer rundt omkring. De siste to nettene har vi overnattet i bushen i telt. Det er et sjekkpunkt her,men ellers ingenting annet. Det finnes et telt for hundekjørerne der de kan sove. Og så finnes det et telt for de frivillige der de kan spise og hvile. Og så har vi hatt telt der.
Dette er det absolutt kaldeste stedet der jeg har vært. Det var minus 45 grader da vi våknet i teltet om morgenen. Heldigvis var det en ovn i naboteltet sånn at vi kunne gå inn der og varme oss.
Og så har noen vært så morsomme at de har tatt med en palme til stedet som heter Cripple. Vel egentlig heter stedet Ulvedrepermyra,men det er for langt å si på det lokale språket.

imgimgimgimgimgimgimg

Bare det å lada batterier er et problem. Men det var en flyver som hadde en generator som han brukte til å varme opp flymotoren. Der fikk jeg plugga meg inn.
Da jeg skulle filme Robert Andersen da han gikk ut i - 45 grader konka kamera fullstendig. Jeg hadde et ekstra kamera og forsøkte dette,men resultatet var likedan. Helt umulig å få liv i. Jeg ville fotografere temperaturmåleren med mitt lommekamera,men det skar seg. Det var rett og slett for kaldt. Utrrolig sted. Vi fløy videre til Ruby og nå er jeg i Galena der de har skikkelig med nettkapasitet. Derfor har jeg nå brukt hele dagen på å tilfredstille mine oppdragsgivere med å sende diverse over nettet. Og her i Galene slipper Robert Sørlie å hugge ved. Morsomt landskap også da vi fløy ut. Elva så ut som en kjempeslange i landskapet.
Hyggelig med kommentarer,men ikke forvent for mye. (heia Algen) Sjekk heller Nettavisen og God Morge Norge klokka 0645 hver morgen. Men jeg kommer tilbake.
Det er forøvrig meldt storm langs kysten så det blir utrolig tøfft for hundekjørerne det siste stykket. Vi reiser - hvis været tillater det - til Unalakleet i morra.
Finn-Ove

Med fly i villmarka

08.mar.2006 @ 09:26:59

I natt sov vi i telt ute på en frossen elv midt ute i villmarka. Leiren ble satt opp like ved et sjekkpunkt som heter Rohn River. Dette sjekkpunktet består av et lite skur. Men her må Iditarod-kjørerne innom for å sjekkes inn og ut. Hundene sjekkes av veterinær og man passer på at alt går riktig for seg.

Flyet landet på elva. Telt og alt utstyr ble lempa ut. Ett stort telt og to små. I det store teltet var det god plass. Faktisk kunne man stå oppreist. Flygeren hadde også med en vedovn. Vi måtte derfor sanke ved. Og det ble utrolig varmt inne i teltet. Men det ble også folksomt. For to av de som frivillig jobber for Iditarod ville gjerne sove i telt i stede for i det skuret som var satt opp på sjekkpunktet. Det fikk de lov til,men jeg foretrakk to-mannsteltet,som jeg delte med fotograf Eivind Davis.
imgimgimg
Men det er en spesiell følelse å ligge i teltet der det faktisk gikk ulvespor forbi. Men i dag tidlig var det å pakke seg sammen og følge løpet videre. Vi landet på et vann og plutselig dukket det to skutere opp. Det viste seg å være to bison-jegere som ville slå av en prat. De hadde satt opp et telt i snøen ikke så langt unna og de heiv seg på hver sin skuter da de så at vi landet på vannet. En bison hadde de skutt.

Nå sitter jeg på samfunnshuset i Takotna,som betyr den lille landsbyen ved elven. Her bor det ca 50 mennesker og de som hjelper til her på samfunnshuset er utrolig hyggelige og hjelpsomme. Og de har internettforbidelse sånn at det er mulig å sende hjem text og bilder.


Show i showstarten

05.mar.2006 @ 06:47:17
Skikkelig folkeliv og røre da Iditarod endelig kom i gang. En skikkelig show-off,et slags hundesportens Derby (hattekonkurranse) Eller som på Øvrevoll der damene stiller med rare hatter. I Anchorage hadde de noen som ville nådd høyt opp på lista også ved Ascot.

imgimgimg

I morra sødag blir det fullt kjør. i dag sto jeg på sleden til Tore Albrigtsen den første etappen. Datt av to ganger!!!!! Jeg skjønte ikke at jeg skulle bremse og så kræsja jeg inn i han og rulla rundt. Med kamera i ene hånda og sleden i den andre. Morsomt for publikum. Og jeg lærte meg litt hundekjøring. Litt.
I morra er det alvor.

Like før

03.mar.2006 @ 18:27:01
Nå er det like før Iditarod - The Last Great Race - starter. Alt er stort i Amerika og i Alaska er det enda større. Store biler kjører rundt med sleder på taket og bikkjer bak. Dette er like vanlig som de store firehjulstrekkerne i bybildet.
imgimg

Og er du med i Iditarod så er det mye som tyder på at det hjelper med skyggelue, mye skjegg og langt hår. Det er med andre ord mye av det vi forbinder med det typiske amerikanske som er ,akkurat,veldig typisk her. Man flagger sine favoritter og viser med alt man har hva man står for og man signaliserer gjerne at hundeløp er for de tøffe gutta med hår på brøstet.
Forresten er det mange kvinner som også deltar. En av de mest kjente kvinnenelige kjørene er nå blitt alvorlig syk og ligger på sykehus. Hun har vunnet Iditarod fire ganger og er nasjonalhelt i Alaska. Nå oppfordres vi til å be for Susan Butscher sånn at hun klarer seg gjennom sykdommen.
Så Iditarod er ikke bare for de tøffe gutta. En ung jente på 18 år fullførte løpet for to år siden.
Så det mange tøffe jakker og barske damer til stede ved løpshovedkvarteret.
imgimg

Hvis du nå får snudd bildene så kan du se selv. I morgen starter løpet med en såkallt show-start. Og betaler du 20 000 kroner får du sitte på sleden til en av favorittene de første kilometrene. Litt mindre hvis du nøyer deg med å kjøre med en av de mindre kjente. Pengene går til arrangørene som betaler ut over 4 millioner kroner i premie til deltakerne. Og vinneren får selvsagt mest,opp mot en halv million kroner. Og en stor firehjulstrekker,selvsagt. Alaska - The state were men are men ,and women too!
Voff-voff

To dager igjen

27.feb.2006 @ 17:28:38
Bør soveposen ha komfort-temperatur på -40? Eller holder det med 25? Kan jeg ha luft i underlaget? Hva slags stikk-kontakt er det i generatoren og hva med adapter? Mange vanskelige spørsmål og tunge avgjørelser å ta nå før avreisen til Alaska. Og jeg ser at jeg kommer til å drasse på mer baggasje enn jeg noengang før har hatt med meg. Men nå er satelitt-telefonen anskaffet. (det gjenstår bare å lære å bruke den ;-)) Ekstra back-up kamera er klart. Ekstra batterier ligger klare. 25 taper på en time hver bør holde. Nok til 25 timer opptak.
Og jeg har testa et nytt digitalt kamera.

imgimgimg

Det tar - etter min oppfatning - utrolig bra bilder. F.eks. så jeg lite i displayet da kamera ble holdt mot sola. Men bildet ble perfekt.

imgimgimg

Og soveposen fikk jeg anbefalt på det varmeste i butikken. Den holder god komfort ned mot -25 grader C. Rapport følger.
Har testa ut noe utstyr i Jotunheimen i vinterferien. Votter og kamera er en dårlig kombinasjon f.eks. Nå er det bare en viktig ting igjen. Jeg mangler en avtale om overnatting når vi kommer til Nome. Alt er fullt. Men soveposen holder ned til -40,hvis jeg må!


I box - endelig

13.feb.2006 @ 15:28:39
43072-2

Da er det meste av forberedelsene med hensyn til den praktiske gjennomføringen fra min side avklart. Jeg flyr sammen med flere andre,bl.a. Robert Sørlie. På denne måten vil jeg være tett på Team Norway undeveis. Vi bor i telt og slår leir der hvor det passer.
Mitt problem er at jeg behøver bredbånd. Derfor må jeg påvirke flyveren til å lande i Nikolai, Takotna, Galena, Unalakleet og White Mountain. (fete navn ;-)) Her har de 254 kps ut fra kabelen. Det er nok til å sende lyd og levende bilder. Men da må jeg sloss med andre om linjene.
Et annet problem er lading av batterier til kamera, pc, telefon og lys. Det er dårlig med strøm i teltet - og jævlig kaldt..

Et tredje problem er været. Vi flyr kun i dagslys og fint vær. Og får jeg satelit-telefonen til å sende hjem stoffet? Det er min neste utfordring.

foh


Forberedelsene

02.feb.2006 @ 13:35:14
Jeg skal følge hundeløpet med filmkamera og pc. Første utfordring er ; hvordan komme seg rundt?
Andre utfordring; hvordan få stoffet hjem. Dette er de viktigste utfordringene nå fire uker før løpet starter. Nå er det bare en måte å komme seg rundt på (unntatt med hundeslede) og det er med fly. Og så er det bare en måte å få stoffet hjem på og det er ved bruk av bredbånd. Enkelt - ikke sant. Så hvilket fly og er det bredbånd der? Dette er hovedfokus i dag, 2 februar. I'll be back.

foh

hits